I rett tid! Profetiske tidsrammer åpenbart!

Lesson 18

1. I synet så Daniel en to-hornet vær som stanget mot vest, nord og syd og beseiret alle dyr han møtte (Dan 8,3.4). Hvem symboliserer denne væren?

“Væren som du så, som har de to hornene, det er kongene i Media og Persia.” Dan 8,20.

Svar:   Væren er symbolet på det Medo-Persiske verdensriket, som også ble symbolisert av bjørnen i Dan 7,5. Profetiene i Bibelens bøker, Daniel og Åpenbaringen, følger prinsippene med “gjenta og utvid”. som betyr at de gjentar profetier dekket i tidligere kapitler i boken og utfyller dem. Denne tilnærmingen gir klarhet og visshet i bibelske profetier.

2. Hvilke påfallende dyr var det Daniel så?

“Den raggete geitebukken er Grekenlands konge. Det store hornet mellom øynene på den er den første kongen. Når dette ble brukket av og fire andre stod opp i stedet for det, betyr det at fire riker skal oppstå ut fra dette folkeslaget.” Dan 8,21.22.

Svar:   Det neste som fremtrer i Daniels drøm, er en stor geitebukk med ett digert horn. Den farer fremover med stor fart. Den angriper og seirer over væren. Så blir det store hornet brukket av, og fire nye horn vokser frem på dets sted. Den kraftige geitebukken symboliserer det tredje verdensriket, Hellas, og det digre hornet symboliserer Aleksander den store. De fire hornene som erstattet det digre hornet, symboliserer de fire verdensrikene Aleksanders rike ble inndelt i. I Dan 7,6 er disse fire rikene symbolisert av leopardens fire hoder, som også symboliserer Hellas. Disse symbolene passer så godt at det er lett å identifisere dem i historien.

3. I henhold til Dan 8,8.9, er den neste makten et lite horn. Hva symboliserer det lille hornet?

Svar:   Det lille hornet symboliserer Rom. Noen har foreslått at det lille hornet representerer Antiokus Epifanes, en makedonisk konge som styrte over Palestina i det andre århundre f.Kr., og som oppløste den jødiske gudstjenesteformen. Andre, inkludert de fleste lederne for reformasjonen, har trodd at det lille hornet representerte Rom, både i sin hedenske og pavelige form. La oss gå igjennom de klare bibelbevisene for dette:

A. I harmoni med de klare profetiske reglene “Gjenta og utvid”, må Rom være den makten som er symbolisert her, fordi både kapittel 2 og 7 i Daniel peker på Rom som det riket som fulgte etter Hellas. Dan 7,24-27 slår også fast at Rom i sin pavelige form vil ha fremgang mot Kristi rike. Det lille hornet i Daniel kapittel 8 passer perfekt dette mønsteret: Det følger etter Hellas og er endelig overnaturlig tilintetgjort eller knust, “men ikke med hender” ved Jesu annet komme. (Sammenlign Dan 8,25 med Dan 2,34.)

B. Daniel kapittel 8 sier at Medo-Perserne ville bli “stor” (vers 4), grekerne “meget stor” (vers 8), og det lille hornet “umåtelig stort” (vers 9). Historien viser klart at ingen makt som fulgte etter Hellas ble “meget stor” foruten Rom.

C. Rom utvidet sin makt i syd (Egypt), øst (Makedonia) og det “fagre land” (Palestina), nøyaktig slik profetien forutsa (vers 9). Ingen annen stor maktfaktor enn Rom passer inn her.

D. Bare Rom stod opp mot Jesus, “hærens Fyrste” (vers 11) og “fyrstenes Fyrste” (vers 25). Det hedenske Rom korsfestet Ham. Det ødela også det jødiske tempelet.

Og det pavelige Rom “omstyrtet” (vers 11), på en effektiv måte, den himmelske helligdom som ble overgitt til “nedtredelse” (vers 13) ved å erstatte de vesentligste tjenestene til Jesus, vår Yppersteprest i himmelen, med et jordisk presteembete som hevder å kunne tilgi synder. Ingen foruten Gud kan tilgi synder (Luk 5,21). Jesus er vår eneste Prest og Mellommann (1 Tim 2,5).

4. Dan 8 sier at det lille hornet ville ødelegge mange av Guds folk (versene 10.24.25) og kaste sannheten til jorden (vers 12). Når en hellig spurte hvor lenge Guds folk og den himmelske helligdom skulle trampes ned, hva var da himmelens svar?

“Han sa til meg: I to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen bli rettferdiggjort.” Dan 8,14.

Svar:   Himmelens svar var at helligdommen skulle renses etter 2.300 dager, eller 2.300 bokstavelige år. (Studiehefte 15 gir en full forklaring på en profetisk dag pr. år prinsippet, som beskrevet i Esek 4,6 og 4 Mos 14,34.) Vi har allerede lært at rensingen av den jordiske helligdommen fant sted på forsoningsdagen i det gamle Israel.

På den dagen ble Guds folk tydelig identifisert som Hans, og synderegisteret deres blev fjernet. De ugudelige som klamret seg til sine synder, ble for alltid utstøtt fra Israel. Slik ble leiren renset for synd.

Himmelen forsikret her Daniel at synden og det lille hornet ikke ville ha fremgang, kontrollere verden og forfølge Guds folk for evig. I stedet, etter 2.300 år, ville Gud opprette den himmelske forsoningsdagen, eller dommen, hvor synd og syndere blir identifisert og senere fjernet fra universet for alltid. Slik vil universet bli renset fra synd. Urettferdighetene mot Guds folk vil til slutt bli ryddet opp i, og Edens fred og harmoni vil igjen fylle universet.

5. Hvilket viktig punkt påpeker engelen Gabriel gjentatte ganger?

“Du må forstå, menneskesønn, at synet viser til endetiden.” “Se, jeg gjør kjent for deg hva som skal skje i den siste vredens tid. ” “Sett segl for synet, for det viser til mange dager som kommer.” Dan 8,17.19.26.

Svar:   Gabriel påpekte gjentatte ganger at synet om de 2.300 dagene involverte hendelser i endetiden som begynte i 1798, slik vi lærte i studiehefte 15. Engelen ønsket at vi skulle forstå at profetien om de 2.300 dagene er et budskap som hovedsaklig gjelder alle oss som lever i endetiden av jordens historie. Det har en spesiell betydning for oss i dag.

Introduksjon til Daniel kapittel 9.
Etter Daniels syn i kapittel 8 kom engelen Gabriel og begynte å forklare synet for ham. Da Gabriel kom til de 2.300 dagene, ble Daniel syk for en tid. Han gjenvant sin styrke og gjenopptok tjenesten for kongen, men var svært bekymret for den uavklarte delen av synet — de 2.300 dagene. Daniel ba oppriktig for sitt folk, jødene, som var i fangenskap i Medo-Persia. Han bekjente sine synder og tryglet Gud om å tilgi sitt folk. Daniel kapittel 9 begynner med profetens oppriktige bønn og syndsbekjennelse og bønnfallelse til Gud i ydmykhet. Vennligst ta deg tid til å lese Daniel 9 før du fortsetter dette studiet.

6. Mens Daniel ba, hvem rørte ved ham for å lære ham (Dan 9,21-23)?

Svar:   Engelen Gabriel rørte ved ham og sa at han var kommet for å forklare resten av synet i Daniel kapittel 8 (sammenlign Dan 8,26 med Dan 9,23).

7. Hvor mange av de 2.300 dagene ville bli avsatt til (eller avskåret for) Daniels folk, jødene og deres hovedstad, Jerusalem (Dan 9,24)?

Svar:   Sytti uker skulle være “tilmålt”, eller avskåret, for jødene. De sytti profetiske ukene er lik 490 bokstavelige år (70 x 7 = 490). Guds folk skulle snart returnere fra fangenskapet i Medo-Persia, og Gud ville kutte av 490 år fra de 2,300 årene og tildele dem til sitt utvalgte folk som en ny mulighet til anger og tjeneste for Ham.

8. Hvilken begivenhet skulle markere startpunktet for de 2.300 dagene og de 490 årene i synet (Dan 9,25)?

Svar:   Startpunktet var et dekrè fra den persiske kongen Artaxerxes som autoriserte Guds folk (som var i fangenskap i Medo-Persia) til å returnere til Jerusalem og gjenoppbygge byen. Erklæringen som er nedtegnet i Esra kapittel 7, ble utstedt i 457 f.Kr. — i kongens syvende år (vers 7) — og ble iverksatt på høsten. Artaxerxes begynte sin regjeringstid i 464 f.Kr.

9. Engelen sa at 69 profetiske uker, eller 483 bokstavelige år (69 x 7 = 483), fra 457 f. Kr. ville nå fram til Messias (Dan 9,25). Inntraff dette?

Svar:   Ja, virkelig! Regnestykket viser at 483 hele år fra høsten 457 f. Kr. når frem til høsten 27 e. Kr. Ordet “Messias” betyr “Salvet” (Joh 1,41). Jesus var salvet med Den Hellige Ånd (Apg 10,38) ved sin dåp. (Luk 3,21.22). Hans salvelse fant sted i det 15. regjeringsåret til Tiberius Caesar (Luk 3,1), som var i år 27 e. Kr. Denne forutsigelsen ble gjort mer enn 500 år før det skjedde! Så begynte Jesus å forkynne at “tiden er fullkommet” (med referanse til de 483 årene som skulle nå frem til Messias). Han bekreftet verbalt profetien (Mark 1,14.15; Gal 4,4). Så Jesus begynte faktisk sin tjeneste med en klar referanse til de 2.300 dagene i profetien, mens Han fremhevet dens viktighet og nøyaktighet. Dette er formidable og spennende beviser på at:

A. Bibelen er inspirert.

B. Jesus er Messias.

C. At alle andre datoer i profetien om de 2.300 aftener og morgener, slik som de 490 årene, er gyldig. Hvilket solid fundament å bygge på!

10. Vi har nå vurdert 483 år av den 490-årige profetien. Det er en profetisk uke, eller 7 bokstavelige år tilbake, (Dan 9,26.27). Hva hender så? Hvordan skjer det?

Svar:   Jesus skal “utryddes” eller korsfestes “i midten av uken”, som er tre og et halvt år etter at Han ble salvet — eller våren 31 e. Kr. Vennligst legg merke til hvordan evangeliet åpenbares i vers 26: “Og etter de to og seksti uker skal den salvede utryddes og intet ha.” Nei, takk og pris, når Jesus ble utryddet, var det ikke for seg selv. Han “som ikke gjorde synd” (1 Pet 2,22) ble korsfestet for våre synder (1 Kor 15,3; Jes 53,5). Jesu uvurderlige liv ble kjærlig og villig ofret for å frelse oss fra synden. Du store tid for en fantastisk Frelser vi har! Jesu sonoffer er kjernen i Daniels kapittel 8 og 9.

11. Siden Jesus døde etter 3½ år, hvordan kunne Han “gjøre pakten fast for mange” for hele syvårsperioden, slik som profetien i Dan 9,27 erklærer?

Svar:   Pakten er Hans hellige avtale om å frelse mennesker fra deres synder (Hebr 10,16.17). Etter at Hans 3½-årige tjeneste var over, bekreftet Jesus denne pakten gjennom sine disipler (Hebr 2,3). Han sendte dem først til den jødiske nasjonen (Matt 10,5.6), fordi Hans utvalgte folk fortsatt hadde 3½ år igjen av den 490-årige muligheten til omvendelse.

12. Da den 490-årige mulighetens periode var over for den jødiske nasjon, på høsten i år 34 e. Kr, hva gjorde da disiplene?

Svar:   De begynte å forkynne evangeliet til andre folk og nasjoner i verden (Apg 13,46). Stefanus, en rettferdig diakon, ble offentlig steinet i året 34 e. Kr. Fra den dagen av og for all fremtid var ikke jødene, fordi de fornektet Jesus og Guds planer, lenger Guds utvalgte folk og nasjon. Istedenfor regner nå Gud folk fra alle nasjoner som ønsker å tjene Ham, som åndelige jøder. De har blitt Hans utvalgte folk — “arvinger etter løftet”. Åndelige jøder inkluderer selvfølgelig de jøder som individuelt aksepterer og tjener Jesus (Gal 3,27-29; Rom 2,28.29).

13. Hvor mange år gjenstod av den opprinnelige profetien etter år 34 e. Kr.? Hva er sluttdatoen for profetien? Hva var det engelen sa ville hende på den dagen (Dan 8,14)?

Svar:   Det gjenstod 1810 år (2.300 minus 490 = 1.810). Sluttdatoen for profetien er i året 1844 (34 + 1810 = 1844). Engelen sa at den himmelske helligdommen ville bli renset, eller med andre ord, at den himmelske retten skal bli satt. (Den jordiske helligdommen ble ødelagt i året 70 e. Kr.) Vi lærte i studiehefte 17 at den himmelske forsoningsdagen, eller dommen, var berammet til endetiden. Nå vet vi at denne startet i 1844. Gud forutbestemte denne tiden. Den er like sikker som at året 27 e. Kr. er året da Jesus fremstod som Messias. Guds endetidsfolk må forkynne dette (Åp 14,6.7). Du vil bli overrasket og glad over å få lære om dommens detaljer i studiehefte 19. I Noahs dager erklærte Gud at syndfloden vil ramme jorden om 120 år (1 Mos 6,3) — og det skjedde. I Daniels dager erklærte Gud at Hans endetidsdom ville begynne om 2.300 år (Dan 8,14) — og det skjedde. Guds endetidsdom har pågått siden 1844.

Betydningen av forsoning.
Det engelske ordet “atonement” betyr originalt “at-one-ment”; som igjen betyr en tilstand av å være “ett” eller “forlikt” med. Den angir et harmonisk fellesskap. Opprinnelig eksisterte det en perfekt harmoni gjennom hele universet. Men så gjorde Lucifer, en strålende himmelsk engel (som vi lærte i studiehefte 2), opprør mot Gud og Hans styresett. En tredjepart av englene i himmelen forente seg med Lucifer i opprøret (Åp 12,3.4.7-9).

Dette opprøret mot Gud og Hans himmelske lover er kalt synd i Bibelen (Jes 53,6; 1 Joh 3,4).
Det bringer hjertesorg, forvirring, kaos, tragedie, skuffelser, bedrøvelse, svik og all slags ondskap. Og verst av alt er at straffen er døden (Rom 6,23) — fra hvor der ingen oppstandelse finnes — i ildsjøen (Åp 21,8). Synd sprer seg fortere og er mer dødbringende, enn den mest dødelige krefttype. Det setter hele universet i fare.

Så Gud kastet Lucifer og hans engler ut av himmelen (Åp 12,7-9), og Lucifer fikk et nytt navn — “Satan”, som betyr “djevel”. Hans falne engler blir nå kalt demoner. Satan forførte Adam og Eva og førte således synd over hele menneskeheten. For en grusom tragedie! Den ødeleggende konflikten mellom godt og ondt hadde begynt, og det onde så ut til å vinne. Situasjonen virket håpløs.

Men nei! Jesus, Guds sønn — Guddommeligheten selv — som var mer verdt enn alle mennesker som noen gang ville komme til å leve på jorden, samtykket i å ofre sitt liv for å betale dødsstraffen for hver synder (1 Kor 5,7). Ved å ta imot Hans offer, ville synderen bli befridd fra syndens straff (Rom 3,25). Den strålende planen inkluderte også at Jesus, hvis Han ble invitert, ville ta bolig i vedkommende (Åp 3,20) og endre ham til å bli en ny person (2 Kor 5:17). Det kreves kraft fra Jesus for å motstå Satan, og bare Han kan gjenskape hver person i Guds bilde, hvori han opprinnelig var skapt (1 Mos 1,26.27; Rom 8,29).

Det hellige forsoningsofferet inkluderer en plan for å isolere synden og tilintetgjøre den — inkludert Satan og hans falne engler, pluss alle som deltar i opprøret (Matt 25,41; Åp 21,8). Videre vil full informasjon angående Jesus og Hans kjærlige regjering og Satan og hans avskyelige diktatur bli forkynt for hver person på jorden slik at alle kan ta en intelligent, veloverveid beslutning om å stille seg enten på Kristi eller Satans side (Matt 24,14; Åp 14,6.7).

Hver persons sak vil bli gjennomgått i den himmelske rettssal (Rom 14,10-12), og Gud vil respektere den individuelles valg om enten å tjene Kristus eller Satan (Åp 22,11.12). Endelig, etter at synden er utryddet, er Guds plan å skape nye himler og en ny jord (2 Pet 3,13; Jes 65,17), hvor synd aldri mer vil oppstå (Nah 1,9), og gi det til sitt folk som deres hjem gjennom evigheten (Åp 21,1-5). Faderen og Sønnen vil da for alltid bo sammen med sitt folk i fullkommen glede og harmoni.

Alt dette er inkludert i det å “være ett med”.
Gud har informert oss om det i sitt ord og demonstrert det i den gammeltestamentlige helligdomstjenesten, spesielt forsoningsdagen. Jesus er nøkkelen til forsoningen. Hans kjærlige offer for oss på Golgata gjør dette mulig. Å bli kvitt synden i våre liv, og i universet, er bare mulig gjennom Ham (Apg 4,12). Det er ikke rart at himmelens tre-punkts endetidsbudskap til verden kaller oss til å tilbe Ham (Åp 14,6.7).

14. Hvorfor løsriver noen bibelfortolkere den siste uken (eller syv årene) av de 490 årene tildelt den jødiske nasjonen og bruker den på antikrists arbeid ved slutten av verdens historie?

Svar:   Dette er et godt spørsmål — “Hvorfor skulle noen fjerne de siste 7 årene fra de 490 årene tildelt den jødiske nasjon og så plassere dem i slutten av verdenshistorien?”

La oss revurdere fakta:

A. Det finnes ingen fullmakt eller bevis av noe slag for å punktere den fortløpende 490-års profetien. Den er sammenhengende, slik som de 70 årene i eksil nevnt i Dan 9,2.

B. Aldri har et spesifikt antall av tidsenheter i Skriften (dager, uker, måneder, år) som omfatter en tidsperiode, betydd noe som helst annet enn kontinuerlig eller fortløpende tidsenhet. Bevisbyrden ligger på de som hevder at noen del av en tidsprofeti skulle bli løsrevet og regnet inn senere.

C. I 27 e.Kr. (året da Jesus ble døpt) var startpunktet for de siste syv årene i profetien, som Jesus markerte ved umiddelbart å forkynne, “tiden er fullkommet”. Mark 1,15.

D. I dødsøyeblikket på korset, våren år 31 e. Kr., roper Jesus ut: “Det er fullbrakt.” Frelseren referer her klart til forutsigelsen av sin død i Daniel kapittel 9, slik som:

1. “Messias” skulle “utryddes” eller korsfestes (vers 26).



2. Han ville forårsake at “i midten av uken skal slaktoffer og matoffer opphøre” ved å dø for alle som det sanne Guds Offerlam (vers 27; 1 Kor 5,7; 15,3).



3. Han ville “dekke over misgjerning” (vers 24).

Det finnes ikke noen bibelsk autoritet for å løsrive den siste uken, eller syv årene, av de 490 årene tildelt den jødiske nasjon, for deretter å bruke den på antikrist ved slutten av verdens historie. Alvorlig talt, ved å løsrive de siste syv årene av den 490-årige profetien, forvrenges således så mange profetier i Daniels bok og Åpenbaringen, at folk simpelthen ikke kan forstå dem rett. Dette er grunnen til at Gud fordømmer egne fortolkninger av profetier, slik som teorien om løsrivelsen av de syv årene. Slike fortolkninger leder alltid folk på villspor.

15. Jesu forsonende offer ble gjort for deg. Vil du invitere Ham inn i ditt liv for å rense deg fra all synd og gjøre deg til en ny person?

Svar:   

---

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE

---

1. Et lite horn står frem i både Daniel kapittel 7 og Daniel kapittel 8. Er det den samme makten?

Det lille hornet i Daniel 7 symboliserer pavemakten. Det lille hornet i Daniel 8 symboliserer både pavemakten og det hedenske Rom.

2. De 2.300 dagene i Dan 8,14, oversatt bokstavelig fra hebraisk, skrives “to tusen og tre hundre aftener og morgener”. Betyr dette 1.150 dager, som noen påstår?

Nei, Bibelen viser klart i 1 Mos 1,5.8.13.19.23.31 at en kveld og en morgen summeres opp til en dag. Det finnes ingen begivenheter i historien ved slutten av 1.150 dager som ville oppfylle denne profetien.

3. Hvilken betydning har “valg” i en kristens liv?

Det er hovednøkkelen til suksess. Guds måte har alltid vært frihet til å velge (Jos 24,15). Selv om Han ønsker å frelse hver person (1 Tim 2,3.4), tillater Han allikevel frie valg (5 Mos 30,19). Gud tillot at Satan valgte å gjøre opprør mot Ham. Han tillot også Adam og Eva å være ulydige. Rettferdighet er ikke en fastlåst programmert forordning som tar meg til himmelen uansett hvordan jeg lever, eller hvor jeg ønsker å gå. Valg betyr at jeg alltid er fri til å forandre mening. Jesus ber meg velge Ham (Matt 11,28-30) og daglig bekrefte mitt valg (Sal 86,3). Hvis mitt daglige valg er for Ham, vil Han forandre meg og gjøre meg lik Ham og til slutt føre meg inn i sitt hellige nye rike. Men husk, jeg er fri til når som helst å velge en annen retning. Gud vil ikke tvinge meg. Mitt daglige valg om å tjene Ham er derfor helt nødvendig.

4. Mange tror at den makedoniske kongen Antiokus Epifanes er det lille hornet i Daniel 8. Hvordan kan vi være sikre på at dette ikke er tilfelle?

Der er flere grunner. Noen få er som følger:

A. Antiokus Epifanes ble ikke “overmåte stor”, som profetien krever (Dan 8,9).

B. Han regjerte ikke i “den siste tid” eller i slutten av det makedoniske riket som profetien krever (Dan 8,23), men heller nær midten.

C. De som lærer at Antiokus Epifanes er det lille hornet, teller de 2.300 dagene som litterære dager istedenfor profetiske dager — en dag for hvert år. Denne bokstavelige tidsperioden på litt over 6 år har ingen relevant anvendelse på Daniel kapittel 8. Alle forsøk på å få denne bokstavelige tidsperioden til å passe på Antiokus Epifanes har uten unntak mislykkes og har brakt talsmennene for den i forlegenhet.

D. Det lille hornet eksisterer fortsatt ved “endens tid” (Dan 8,12.17.19), mens Antiokus Epifanes døde i 164 f.Kr.

E. Det lille hornet skulle bli “overmåte stort” i syd, mot øst og mot “det fagre land” (Dan 8,9). Enda Antiokus Epifanes regjerte over Palestina en stund, hadde han nærmest ingen fremgang i Egypt (syd) og Makedonia (øst).

F. Det lille hornet omstyrtet Guds helligdom (Dan 8,11). Antiokus Epifanes ødela ikke tempelet i Jerusalem. Han vanhelliget det, men det ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. Han ødela heller ikke Jerusalem, slik profetien krever (Dan 9,26).

G. Kristus bruker den ødeleggende vederstyggelighet i Daniel 9,26.27, ikke for å beskrive de tidligere voldshandlingene til Antiokus Epifanes i 167 f.Kr., men heller til den nære fremtid når romerne ville ødelegge Jerusalem og tempelet i Hans egen generasjon i år 70 e.Kr. (Luk 21,20-24). I Matt 24,15 nevnte Jesus spesielt profeten Daniel med å si at Hans forutsigelse av Dan 9,26.27 ville bli oppfylt når de kristne skulle se (i fremtiden) den ødeleggende vederstyggelighet “stå på hellig grunn” i Jerusalem. Dette sa Han for å avklare eventuelle misforståelser.

H. Jesus forbandt tydelig ødeleggelsen av Jerusalem til Israels endelige avslag om å akseptere Ham som Konge og Frelser (Matt 21,33-43; 23,37.38; Luk 19,41-44). Denne forbindelsen mellom å avvise Messias og ødeleggelsen av byen og tempelet er det sentrale budskapet i Dan 9,26.27. Det er et budskap som fremhever konsekvensene av Israels kontinuerlige avvisning av Messias — enda etter å ha blitt gitt en prøvetid på ytterligere 490 år med kjærlig omsorg. Å bruke denne profetien på Antiokus Epifanes, som døde i 164 f.Kr., lenge før Jesu fødsel, ødelegger fullstendig betydningen av Daniel kapittel 8 og 9 — den mest betydningsfulle tidsprofetien i Bibelen.

---

OPPSUMMERINGSSIDE

---

1. Væren i Daniel 8 symboliserer (1)

_____   Babylon.
_____   Medo-Persia.
_____   Hellas.
_____   Rom.

2. Hvem er det geitebukken i Daniel 8 symboliserer? (1)

_____   Egypt.
_____   Palestina.
_____   Hellas.
_____   Syria.

3. Det lille hornet i Daniel 8 symboliserer (1)

_____   Antiokus Epifanes.
_____   Rom i sin hedenske og pavelige fase.
_____   Ateismen.
_____   Irak.

4. Oldtidens forsoningsdag i Israel var en dommens dag. (1)

_____   Ja.
_____   Nei.

5. Hvor mye av de 2.300 årene var skåret av for jødene? (1)

_____   490 år.
_____   700 år.
_____   1810 år.
_____   100 år.

6. I bibelske profetier er en profetisk dag likt ett bokstavelig år. (1)

_____   Ja.
_____   Nei.

7. Profetien om de 2.300 årene forkynte (500 år før det hendte) at Messias ville fremstå i året 27 e. Kr. Det skjedde nøyaktig som profetert. Dette beviser at (3)

_____   Bibelen er inspirert.
_____   Engelen Gabriel gjettet riktig.
_____   Alle andre datoer i profetien er riktig.
_____   Jesus er Messias.

8. Hva gjorde disiplene etter at de 490 årene som var avskåret for den jødiske nasjon, sluttet i året 34 e. Kr? (1)

_____   De begynte å forkynne ordet til folk av andre nasjoner.
_____   De tok en lang ferie.
_____   De sa at ingen jøde ville bli frelst etter år 34 e. Kr..

9. Hva skjedde i 1844 ut fra den 2.300 år lange profetien i Daniels kap 8 og 9? (1)

_____   Dommen i himmelen begynte.
_____   Den jødiske nasjons nådetid opphørte.
_____   Jesus for opp til himmelen.
_____   Gud avsluttet nådetiden for alle mennesker.

10. Den himmelske forsoningsdagen vil bringe hele universet i fullstendig harmoni med Gud. Hvilke av de følgende påstandene sier sannheten om noen av aspektene ved forsoningen? (10)

_____   Jesus gav sitt liv for å betale for vår dødsstraff.
_____   Jesus tok vekk skyldfølelsen av synden.
_____   Jesus forvandlet oss til å bli helt nye personer.
_____   Jesus gjenskaper oss i Guds bilde.
_____   I den himelske rettsal respekterer Gud hver enkelt persons valg om å tjene enten Kristus eller Satan.
_____   Det går ut full informasjon til hver person på jorden vedrørende Satans planer om å ødelegge, og om Guds store planer om å frelse.
_____   Synd, Satan og syndere vil bli isolert og tilintetgjort.
_____   Gud skaper nye himler og en ny jord for sitt folk, og Han skal bo hos dem.
_____   Synd vil aldri mer oppstå.
_____   Forsoningen ble mulig på grunn av Jesu offer på Golgata.
_____   Satan og hans engler vil bli omvendt og frelst.

11. Det finnes ingen bibelsk autoritet eller bevis for å ta den siste uken/7 årene av den 490 år lange tidsperioden som ble avskåret for den jødiske nasjon, og bruke den på antikrist i de siste dager av verdens historie. (1)

_____   Sant.
_____   Feil.

12. I år 34 e. Kr., (3)

_____   Endte prøvetiden for jødene som Guds utvalgte nasjon.
_____   Disiplene begynte å forkynne for andre folk og nasjoner.
_____   Stefanus, en rettferdig diakon, ble steinet.
_____   Dommen begynte i himmelen.

13. Den 2.300 dagers tidsperioden begynte i (1)

_____   34 e. Kr.
_____   1944
_____   1491 f. Kr.
_____   457 f. Kr.

14. Profetiene i Daniel og Åpenbaringen anvendes hovedsaklig på oss og vår tid (1)

_____   Ja.
_____   Nei.